Intervju med Ulf Granberg

Hei Ulf. Du er jo selve symbolet på Fantomet i Norden, så på vegne av norske fans har jeg noen spørsmål å stille.

Fortell litt om deg selv, hobbyer og karriere.
Jeg har jobbet med Fantomet i over 35 år. Jeg begynte i Semic som redaksjonsmedarbeider og avanserte siden til forlagsdirektør. Jeg jobber nå 80 prosent stilling og har ansvaret for både Fantomet og andre serier.

Når det gjelder hobbyer har jeg alltid vært interessert i tegneserier. Når det gjelder andre hobbyer og interesser har de ofte kommet frem i Fantomet-eventyr. For eksempel min interesse for historie som er en av grunnene til av lager så mange historiske fortellinger. Så er det også min fascinasjon for fly, noe som kanskje ikke har kommet frem i selve Fantomet men som vart tydelig i tilleggsserien Tybalt (Worker/Kennedy, o.anm.).

Hvor lang tid tar det fra du får et synopsis i hendene til historien er ferdig trykt for salg?
Det varierer veldig. Om alt går som det skal uten noen problemer tar det rundt 9 til 10 måneder. Vi har riktignok spart litt tid i det siste takket være de digitale utviklingen, men i realiteten gjelder det bare transporten. Selve prosessen går mye som før. Selve tegningen kan ta alt fra to måneder og oppover, der er ingen øvre grense. Man kan si det er et gjennomsnitt på 3 måneder. Manus tar omtrent en måned. Men så har vi jo å oversette replikker og tekstruter når vi får tegningene. Det skjer digitalt. Derimot skjer tekstingen av bobler og ruter både for hånd og digitalt, det kommer an på om tegneren har laget bobler eller ikke, samt hvor god tid vi har. I begge tilfeller er det ganske mye jobb med tekstingen. I tilegg har vi fargeleggingen som kan ta opptil flere uker. Så har vi selvsagt den tiden det tar å trykke og distribuere.

Hva mener du om Fantomet som litterær figur?
Tja, spør man en manusforfatter som må jobbe hver dag med Fantomet om dette, vil han nok si vanskelig å passe inn. Fantomet glir jo selvsagt godt inn i jungelmiljø, for eksempel når han skal ta krypskyttere og slikt. Det blir litt verre når han skal tilpasses et bymiljø.

Samtidig har jo Fantomet et takknemlig konsept fordi det tillater store muligheter i tid og rom gjennom flere sekel.

Noe annet som derimot kompliserer er Ulv. Dersom han skal være med må han jo gjøre noe, han kan ikke bare gå og se på Fantomet.

Det åpner jo også for mange typer historier, fra det sterkt realistiske til det mer overnaturlige.

Hva tanker har du om fremtiden til det 21. fantomet?
Han får nok holde frem som han har gjort, selv om tvillingene begynner å nærme seg midten av tenårene (de er mellom 12-14). Tvillingene kommer mer til sin rett i historier med dumme skurker, slik som i Nattens Fantomer, som også inneholder en del humor, noe som er viktig i en god Fantomet-historie.

Hvordan er det med utviklingen av universene til de historiske fantomene?
Ja, vi har jo fastsatt fødselsår og dødsår, en slags best før-dato kan man si. Ellers må vi jo ta hensyn til tidligere eventyr, noe som er min oppgave. Noen Fantomer er det jo blitt mange fortellinger med, og vi må jo passe på så ikke Fantomet er to steder på same tid. Jeg ser ikke på noen forfader som ferdigskrevet.

Tar dere hensyn til Fantom som er mindre fortalt om enn andre, som for eksempel det 5. Fantomet?
Nei det gjør vi ikke, det dreier seg mer om tilfeldigheter. Noen eventyr drar andre med seg og gjør at man kan spille videre. Et eksempel på det er jo serien om Piratdronningen som egentlig sprang ut fra Klosterøyas hemmelighet (Fa. 26/01, o.anm.) Dette gjorde jo til at vi fikk mange historier med det 17. og 18. Fantomet.

Hvorfor tror du Fantomet har blitt så populær her i Skandinavia?
Det er jo mange grunner til det. En grunn er at den kom veldig tidlig, i Norge kom den vel allerede før krigen mens i Sverige kom den i 1940. Ellers er det nok fordi Fantomet er en eksotisk figur i et eksotisk land plassert så langt borte fra Skandinavia som det nesten går an å komme. Konseptet fascinerte og skapte nysgjerrighet, fordi ikke så mye ble avslørt på en gang. Det var jo selvsagt også en viss romantikk i serien både når det gjelder Fantomets forhold til Sala og til kvinnelige banditter. Det med kvinnelige skurker skapte jo også et handikap for helten, for han kunne ikke skyte løs som mot mannlige skurker og det skapte en del spennende situasjoner. Så er det jo selvsagt også en undertrykt erotisk stemning i serien.

Hva synes du om År 1? Stod resultatet til forventningene?
Ja fra et fortellerteknisk og redaksjonelt synspunkt gjorde det det. Økonomisk sett gjorde det ikke. Det ble ingen forandring i salgstallene, vi kan ikke ut fra en økonomisk oversikt se at her begynte vi med År 1. Men prosjektet gav forfattere og tegnere en nytenning som gjorde til at vi fortsatt kan lage serien med fornyet kraft.

Noen har gitt uttrykk for at År 1 virket rotete gjennomført. Var dette et hastverksprosjekt eller var det nøye gjennomtenkt?
Nei, noe hastverksprosjekt synes jeg det ikke kan kalles. Alt var jo planlagt lenge før vi begynte. Det føltes kanskje at det gikk fort, men det har jo med å gjøre at noen eventyr nesten skrev seg selv og falt naturlig på plass.

Nå for tiden er det tydelig rot i kontinuiteten i dagens Fantomet-fortellinger, noe vi ser når Luaga går av i Frelseren, men likevel er tilbake i Grigors kasino. Hva er grunnen til dette?
Når det gjelder Grigors kasino er det fordi denne historien tok lang tid å gjøre ferdig. Den var jo beregnet å være ferdig før År 1, men slik ble det ikke.

Hva tok så lang tid?
Det var tegningen som var tidkrevende. Nøyaktig hva dette skyldes vet jeg ikke.

Men dette rotet viser jo også igjen når tvillingene lytter til Fantomets fortellinger fra krønikene i Jonathan Wild, samtidig som de er forsvunnet i Salas krise.
Numrene ligger jo ikke kronologisk, det har de egentlig aldri gjort, men dette kommer jo mer frem under historiske eventyr slik som i dette tilfellet. Derfor får man gjerne den følelsen av at ”har de gått tilbake til det vanlige nå? Hva skjedde.” Grunnen til at Salas krise tok så lang tid var jo at forfatteren, Tony de Paul, ble utsatt for en motorsykkelulykke og derfor sakket akterut.

Hva var bakgrunnen for Salas krise-syklusen?
Det begynte jo med den femdelte historien etter År 1 og grodde ut fra den. Vi ville gi Sala en mer meningsfull rolle, hun er jo selvsagt redd for barna sine og tar dem derfor med seg, noe som ble til jakten på Sala.

Hvem var det som kom på dette?
Nei det husker jeg ikke, det kom frem under et av Fantomet-seminariene våre der hjernetrusten, altså Claes, Hasse og jeg, diskuterer utviklingen av Fantomet. Da er det vanskelig å holde styr på hvor ideene kommer fra så det husker jeg ikke, men jeg tror det var Claes Reimerthi.

Hvorfor omhandler ikke Fantomet-historiene aktuelle problem i Afrika?
Fantomet er jo en fiktiv figur og kan derfor ikke gripe inn i aktuelle politiske hendelser uten å motarbeide selve Fantomet-konseptet. Aktuelle saker er jo vanskelig å behandle litterært. Klart vi kan ta opp problem men det må gjøres om til fiksjon og være underholdende å lese, ellers er det til ingen nytte.

Bengal i dag står frem som et glansbilde som ikke ligner på andre afrikanske stater. Bør ikke Bengal bedre reflektere den aktuelle situasjonen i Afrika?
Jeg vet ikke om serien skulle tjene på det, hva skulle Fantomets rolle være? Skal han kjempe mot presidenten? Vi gjorde jo det under Lubanga-perioden, men leserreaksjonene var at det ble for mye realisme. Og så var det jo det at Lubanga alltid kom unna. Fantomet ble ikke en vinner, ikke en 100 prosent helt. Problemene ble for komplekse til at han kunne løse dem. Et slikt prosjekt kan selvsagt holde på en tid, men det må nå et dramatisk høydepunkt, ellers flater det jo bare ut.

Vi prøver jo stadig å øke realismen i serien, men vi står selvsagt mye friere når det gjelder historiske eventyr for der er rammene mye løsere og vi vet ikke den hele og fulle sannhet. I fortellinger som omhandler aktuelle tema er jo svaret allerede gitt og da savner man en dramaturgisk spenning.

Fantomet må jo kjempe mot ondskap og denne ondskapen må jo kanaliseres gjennom en enkelt person eller en liten gruppe. Dette ble jo gjort med Lubanga, men slik fungerer det ikke i virkeligheten. Og når ondskapen ligger i en hel regjering eller en stor organisasjon blir det mer komplisert og umulig for Fantomet å gjøre noe med. Serien skal jo ha en moral og rettferdigheten må seire før eller senere, og det bør helst være før, ellers flater det ut.

Hvor viktige er lesernes reaksjoner for deres utvikling av Fantomet?
I et større perspektiv har det veldig mye å si. Vi ser jo hva som blir satt pris på og hva som er trenden. Hadde ikke historiske eventyr blitt så godt mottatt på et tidlig stadium, hadde vi nok ikke laget så mange. Ellers er jo også vi som jobber med det representanter for gjennomsnittet. Vi føler hva som er bra og ikke. Det er jo selvsagt best når historiene griper tak i en. Donne Avenell brukte jo samme utgangspunkt som Charles Dickens når han skrev en fortelling: First you make them laugh, then you make them cry, then you make them wait. Og det gjelder like mye i dag som for 150 år siden. Det er en god regel som omfatter på tragedie og komedie. De beste vi har laget av slike er jo Sagaen om Ulv og Archie. Ellers har vi jo den lange jakten på noe som vi ser i Den Gylne Runens Gåte, en veldig god historie.

Noen føler kanskje at Egmont beveger seg litt for langt bort fra Lee Falks grunnkonsept. Hva mener du om det?
Nei det er jeg ikke enig i. Vi prøver jo å bevare grunnkonseptet, men når det gjelder historiske eventyr står vi jo litt friere. Lee Falk selv lagde jo bare rundt en håndfull slike. Han fortalte litt fra tidligere Fantomers tid, men det ble bare biter av historien. Lee Falk fokuserte mer på aktuelle tema, noe som var nødvendig i avisstriper. Men det er jo forskjeller fra avisstripene og Fantomet-bladet. I avisene holdes det en sakte takt som holder til høyst tre historier i året. Jeg synes heller ikke at det er noe stor forskjell fra universet i avisene og universet i bladet. Som sagt så finnes det jo ingen mal for historiske eventyr, så her står vi rimelig fritt.

Forandringene i det 21. Fantomets univers har blitt laget av Lee Falk, vi har ikke lagt til noe eller tatt bort noe, da med unntak av brønnen som ble sprengt og trehuset som ble forlatt. Men når det gjelder utviklingen så stoppet den opp da tvillingene ble født.

Kjenner du til den norske websiden www.fantomet.org?
Jo jeg har vært innom den, men jeg er der ikke regelmessig. Det finnes jo en masse sider rundt om på nettet, så skulle jeg engasjere meg i dem fikk jeg nok ikke tid til annet. Arbeidet tar som sagt mye tid, spesielt når det gjelder kveldsarbeid. Tegnere og forfattere er jo spredt over flere tidssoner og ta må jeg ofte ta kontakt med dem sent på kvelden eller tidlig på morgenen.

Det har blitt sagt at Ingebjørg Berg Holm, som skrev Giovanna, har laget et nytt synopsis. Vil hun komme tilbake som forfatter?
Tja det er vel egentlig for tidlig å si. Intrigen i den siste historien handler jo om psykoanalyse og det har vi vært ute for en gang før, noe som ikke oppmuntret til gjenopptakelse. Det dissekerer Fantomet-legenden altfor mye, føler jeg. Men sender hun et nytt synopsis er det absolutt ikke umulig at hun får gjennomslag for det. Giovanna var jo en god fortelling som spant rundt en gammel skrøne.

Det har blitt uttrykt en viss skepsis mot at Fantomet får seg en i skallen hver episode. Er ikke dette litt mye?
Å slå helten i bakhodet er den mest harmlause måten å skade en helt på for å sette han ut av spill. Når helten må forsvinne fra handlingen en stund passer det bra at han blir slått ut, så når man vil koble ham bort gir man ham et slag bakfra. Det er en vanlig klisjé som har sine fordeler. Det skjer jo bakfra, så Fantomet får ikke tid til å se vedkommende. Skulle Fantomet møte sin motstander i åpen konfrontasjon er det mest naturlig at han vinner, ellers er jo heltefølelsen litt borte. Samtidig så viser jo et slag mot bakhodet hvor ondskapsfull motstanderen er, for et slag bakfra er jo veldig feigt. Så dette har sine funksjoner: Helten blir slått ut, motstanderen portrettert som ondskapsfull og det er således en nødvendig handling. Det blir også lettere for forfatteren på denne måten.

Tusen takk for intervjuet, og ha en fin dag.