Merlin

Eventyr, ridderlighet, ærbarhet, magi, gode mot onde krefter, kjærlighet, utroskap. Dette er noen av ingrediensene som kjennetegner legenden om kong Arthur og hans riddere av Det runde bord som har gjort bø,kene om og omkring ham så popukære. Der finner du også Camelot, det fantastiske slottet der rådet mø,ttes, Excalibur, det magiske sverdet som kong Arthur dro ut av steinen, Sir Lancelot, som vårt Fantomet mø,ter på turneringsbanen i vår fortelling, og alle fagre jomfruer og andre riddere som hver og en får et helt livslø,p nedtegnet i bø,ker. Og ikke minst Merlin, kong Arthurs rådgiver, trollmannen som tross sin magi og visdom ble offer for sine egne fø,lelser og sin svakhet for vakre kvinner.

Av alle de interessante figurer det er blitt skrevet og fortalt om i forbindelse med kong Arthur og hans våpendragere, står Merlin i en særstilling. Magi har alltid fascinert mennesker, og Merlins utstråling var så stor at han satte nesten alt annet i skyggen i mange av fotellingene omkring Arthur. Det er ingen tilfeldighet at Merlin mange ganger har vært mal for andre trollmenn og magiske symbolhandlinger og riter. Kappen, sjegget, den stille, men likevel skremmende framtoningen gjorde ham til et symbol på mystikk og skrekk, selv om man ikke kan knytte Merlin til noen storartede og oppsiktsvekkende magiske triks (ikke slik de blir presentert på film, i hvert fall). Nei, stille og forsiktig var hans motto om man skal tro bø,kene. Merlin var uansett en sammensatt figur. Druide, sjaman, munk, barde, magiker, astronom, m.m. Han var også kjent som sannsiger og profet, og spådommene hans slo alltid til. I legenden om kong Arthur figurerer han som alt dette og har en offisiell funksjon som rådgiver for ridderne av Det runde bord.

Man tror at historien om Merlin begynte med en legende om en keltisk poet og profet som levde omkring 500-tallet etter Kristus. hans navn var Myrddin og han skal ha levd i grenselandet mellom Skottland og England. Framenter av hans viser og profetier har overlevd og gitt næring til spekulasjoner om han kunne være Merlin. men det fantes også en annen mann som også gjorde krav på å være Merlin.Hans navn var Lailoken, og han var også kjent som profet. Legenden om Myrddins kreative uro sies å være årsaken til “Slaget om Arderydd” ved Carlisle i år 570 mellom britiske hø,vdinger/klaner. Som en overnaturlig straff mistet han forstanden og ble sendt til Celidon-skogene i det skotske lavlandet for å vandre omkring der.

Merlin som litterær skikkelse ble utformet av en viss Geoffrey of Monmouth tidlig på 1100-tallet. Geoffrey publiserte selv noen profetier omkring år 1135 som spådde en del en del britiske og walisiske uregelmessigheter som skulle finne sted i lø,pet av de neste århundrene. Han tilegnet dem en britisk profet ved navn Merlin og inkluderte snart disse profetiene i sitt verk “History of the Kings of Britain”. Der fikk merlin sin karakteristikk. En poetisk prosa på latin er også med i Geoffreys repertoar: “Vita Merlini” (Merlins liv). Merlin blir der framstilt som sø,nnen til en demon som har hatt samkvem med ei nonne i et kloster ved Carmarthen i sø,rvestre Wales. Det var opphavet til Merlins magiske krefter. Geoffrey ga sin skikkelse navnet Merlinus i stedet for Merdinus (som er det vanlige latinske ordet for Myrddin). Grunnen var at ingen skulle forbinde navnet med det franske “merde”, som blant annet betyr mø,kk.

Middelalderlegender anfø,rer at Merlin er ansvarlig for at kong Arthur be til. Kong Uther-Pendragon (hersker over Britannia på den tiden) var betatt av en annen manns hustru (Lady Ingraine) og ville gå til sengs med henne. Hun nektet, så Merlin skapte en magisk besvergelse som lot Uther-Pendragon opptre som hennes ektemann. resultatet av denne foreningen ble Arthur, og ifø,lge Sir Thomas Mallorys skrifter, “Tales of King Arthur”, var et av vilkårene at Arthur skulle overlatis til Merlin for oppfostring og utdanning, noe Uther-Pendragon gikk med på. Om man vil, kan man betrakte Merlin som en manipulerende mann som utnyttet folks svakheter til egen fordel. Og han hadde et mål med Arthur, noe ikke minst denne episoden viser.

Historiene om Merlin utviklet seg, og han ble forbundet med en mengde forskjellige “magiske” hendelser. Blant annet hevdes det at Merlin sto bak byggingen av Stonehenge i Wiltshire. En av hans trolldomskunster var å endre skikkelse, og et annet talent, kanskje hans aller stø,rste, var å spå og forutse hendelser. Det skortet ikke på forutsigelser som ettertiden har prø,vd å tyde. Romantikere ga også Merlin en stor del av æren for å ha skapt Det runde bord og mysteriet med Den hellige gralen. I sir Thomas Mallorys skrifter innstiftet faktisk Merlin “Det runde bord” for Uther-Pendragon fø,r hans dø,d, selv om mange mener det skjedde langt senere, da Arthur var voksen og konge. I disse skriftene sikret Merlin Arethurs rett til tronen ved å skape sverdet i steinen, Excalibur. Dette er nok den mest kjente episoden omkring kong Arthur og har vært filmatisert flere ganger.

Men Merlin hadde som alle andre sine svakheter, ikke minst en forkjærlighet for unge kvinner. Derfor var det ikke rart at han falt for den fortryllende Vivienne. Med fagre lø,fter om å bli hans elskerinne og kanskje hustru, lokket hun ham til han ble blind av attrå til henne og lærte henne alle trolldomskunster han kunne. Nå skrev jeg ovenfor at et av hans fremste talenter var å forutsi framtiden. Hvor kunne han så ikke forutse sin egen skjebne? Svaret gis i en av skriftene, der det sies at han kan forutsi hendelser som berø,rer andre, men ikke hendelser som skjer i hans eget liv dersom de ikke berø,rer andre enn ham selv. Og Merlin visste om sin svakhet. En skjebnens ironi, kan man si. En kvinne ble hans fall. Med magi hensatte Vivienne ham i en skinndø,d tilstand og forseglet ham i stein. Det fins andre sagn som sier at han ble forseglet i en busk, et tre eller lignende.

Så til slutt: Fantes kon gArthur... og således Merlin? Ja, derom tvistes de lærde. På 500-600-tallet ble mange “Arthur/Arthwyr” fø,dt i det keltiske kongehuset i Britannia, men tross diverse forsø,k på å spore legenden selv kan kan man konstatere at disse bare ble dø,pt til hans ære. Geoffrey of Monmouth ga broren til en kong Aldriens, Constantine, æren av å være Arthurs farfar. Kronologisk stemmer det, men man kan bare slå fast at det fins mange teorier - omtrent like mange som maur i ei maurtue. Når det gjelder Merlins grav, påstås han å ligge begravd i Marlborough i Wilthsure u Slr-England (i ̴Merlin’s Mound” ved Marlborough College). Men i likhet med alt annet av historisk verdi gjø,r ulike steder krav på å være hjem for Merlins grav, blant andre Drumelzier i Tweedale, Skottland, Bryn Myrddin (Merlins kolle) nær Carmarthen i Wales, Ynys Enlli (Bardsey Island) ved Lleyn-halvø,ya i Wales og Le Tombeau de Merlin (Merlins grav) ved paimpont i Bretagne. Det er nok å velge i. Uansett hvor han hviler, om han i det hele tatt eksisterte, etterlot Merlin seg et uutslettelig avtrykk i historien gjennom en eventyrlig legende som nekter å dø,.

Skrevet av Lennart Moberg, publisert i Fa 25/2002.

[Jon Harald Søby]